Da er det ett år igjen til stortingsvalget 2009 er avgjort, og de rødgrønne enten får fornyet tillit eller opposisjonen tar et steg opp i makthierarkiet. Denne valgkampen tror jeg blir mer spennende og ganske annerledes enn vi har sett på lenge. For å henge med nå, og for å treffe nye velgere, blir partiene nødt til å ta i bruk nye virkemidler – digitale og sosiale virkemidler. Hvem får det til?
Digi.no skriver på lederplass at “Nettet avgjør valget i 2009“. Marius Jørgenrud viser til hvordan Carl I. Hagen var først ut til å bruke TV på en ny måte. Nå som TV-tittingen går nedover, særlig blant de yngre velgerne, blir spørsmålet hvem som vinner kampen om “nettvelgerne”, eller den såkalte Internettgenerasjonen.
I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker hver sjette ungdom data mer enn åtte timer hver dag. Mange unge har flyttet nesten hele sin sosiale arena over på Internett. Bortimot all sosial fritid brukes foran skjermen. Den tiden de måtte bruke foran en skjerm på skole eller jobb kommer i tillegg. Det hjelper derfor lite å stå på Karl Johans gate å dele ut roser, eller være aktiv i TV-debatter når de under 25 år ikke er på disse arenaene. Det er i dag nærmere 500 000 potensielle velgere i aldersgruppen 18 til 25 år. De kan definitivt avgjøre valget neste år.
Dialog med alle velgerne er og blir alfa omega. Dialog er som kjent en løpende meningsutveksling mellom to eller flere mennesker for å skape forståelse og å utjevne motsetninger. Når denne dialogen har flyttet plattform for en halv million velgere, bør det ringe noen bjeller hos et hvert parti som tar befolkningen på alvor. Se på Obama. Det funker!
I løpet av et par uker kjører vi i gang søsterbloggen Stortingsvalg2009 som vil kommentere på alt som har med valget å gjøre, og da spesielt med fokus på kommunikasjon. Her vil vi invitere gjestebloggere, rikssynsere og bedrevitere for å gi deg et litt annerledes perspektiv på en valgkamp. Følg med.
Vi har tidligere skrevet en rekke innlegg om dette temaet politikere og sosiale/digitale medier. Dette kan leses her!
I danske “Børsen” i går kunne vi lese om hvordan det politiske partiet Radikale Venstre har endret sin strategi og satset massivt digitalt, og derav fått en vitamininnsprøytning av de sjeldne. Den digitale tenkningen gir for tiden en politisk boost, og da særlig gjennom nettstedet www.radikale.net, som er nominert som en av verdens beste politiske hjemmesider. Her styrer de samtalen på nett med sine stadig mer nettvennlige velgere.
Radikale.net er en dialogbasert nettportal for partiet. Som formann i partiet, Margrethe Vestager, sier det:
- Tilstedeværelsen på nettet er ikke noe man beslutter en onsdag og så gjør det på torsdag. Det må ligge en grundig og prosess bak en slik beslutning.
Dette er musikk i mine ører. Tenk at det er noen som virkelig har gjort dette grundig – laget en digital strategi, lyttet til samtalen på nett og engasjert seg i velgerne.
Radikale.net ble lansert for ett år siden og har opplevd stor pågang. Det har også startet større debatter i Danmark.
Som så mange ganger før er det bare å oppfordre norske partier til å se og lære. Nettilværelsen går i dag langt utover egen hjemmeside med informasjon. De som klarer å justere seg etter utviklingen og satse på dialog og deling vil ha en fordel i valgkampen det neste året.
Dialogmulighetene på nettet kan være et demokratisk problem. For det er et klasseskille på Internett, menn bruker nettet mer kvinner, unge bruker nettet mer enn eldre og ressurssterke bruker nettet mer de ressurssvake. Det skal selvfølgelig ikke hindre politikere og myndigheter å ta i bruk sosiale medier, men det kan fort bli et demokratisk problem hvis det bare blir de datakyndige sine stemmer som blir hørt. Slik sett er det nærmest mest demokratisk å ikke la noen få direkte dialog med myndighetene, men la oss alle være representert gjennom valg.
Likevel er det opplagt at direkte kontakt med borgerne er fremtiden, og at politikere og myndigheter må kjenne nettets muligheter. Vi foreslår at politikere og myndigheter må starte med å lytte til samtalen på Internett. Hva snakkes det om, hvem snakker, hvordan snakkes det og i hvilke kanaler snakkes det om saker som berører oss alle. I en tid da valgdeltagelsen synker gjelder det å ta tak i det engasjementet som finnes, og på nettet syder det av engasjerte mennesker. Det blir meningsløst å hive seg inn i kampen uten å ha varmet opp først. Blir fort strekk og flere uker på sidelinjen da.
Men det finnes også mange lett tilgjengelige muligheter politikere ikke bruker. Hvor er for eksempel de interaktive pressekonferansene? Det må jo være genialt i et langstrakt land som Norge.
Et stort klapp på skulderen og en liten albue i siden til Michaelsen; Vi vil gjerne lenke til bloggen din, men vi fant den ikke?!
Her hjemme har Jens Stoltenberg opprettet profil på Facebook. Siden oppstarten fredag i forrige uke har han samlet rett i underkant av 7 500 supportere. Norske politikere har dermed så smått begynt å lukte på digitale medier som verktøy for å kommunisere med velgere foran valget i 2009.
Statsminister Jens Stoltenberg har lagt ut en profil på Facebook. Det er svært positivt at norske politikere, eller en, ser mulighetene i sosiale medier på Internett. Vi håper for Jens og regjeringens del at dette er en del av en digital strategi frem mot valget neste år, men også lenge etter det. Å gjennomføre et liv i den digitale sfæren krever innsats, ærlighet og en vilje til fortsette langt ut over neste valg. Ingenting hadde vært bedre enn om Jens og norske politikere gjør nettopp det. La oss håpe det ikke er en jippo tretten måneder før det igjen skal avgjøres hvem som skal inn i regjeringskvartalet.
Vi lover å komme sterkt tilbake med dekning av valgkampen på nett. Følg med!
I likhet med de fleste andre PR-byråer, er medietreninger noe vi avholder med jevne mellomrom for næringslivsledere og andre som kan komme i situasjoner der de blir intervjuet i media. Dette er kurs som strekker seg over flere timer, men i praksis kan de summeres opp med to ord: Snakk sant!
Det er bare noen måneder siden Manuela Ramin-Osmundsen ble drevet fra skanse til skanse i medienes jakt på hva som var sannheten i forholdet hennes til Ida Hjort Kraby, en sak min kollega Marius Eriksen skrev om her. Det endte til slutt med at barne- og likestillingsministeren måtte gå av. Det som i utgangspunktet var en liten sak om å tilhøre samme vennegjeng ble blåst så til de grader opp at Ramin-Osmundsens omdømme er skadet i flere år. Hadde hun derimot fortalt hele historien første gang, ville den antagligvis vært ferdig før den hadde begynt, men med et annet utfall.
En skulle tro medlemmene i den samme regjeringen lærte av den typen feil, men den gang ei. Nå er det olje- og energiminister Åslaug Hagas tur. Først var det rot i forhold til bruk av konsulenter, så var det en ulovlig oppsatt brygge, og nå har hun visstnok brukt stabburet sitt til noe annet enn å tørke kjøtt. Alt dette er selvfølgelig mat for medier som er sultne på forsommeragurker. Jeg tror heller ikke noen av disse sakene i seg selv ville vært nok til å svekke Hagas tillit vesentlig, men slik utviklingen går nå, så tviler jeg på at Haga sitter i regjering når fellesferien begynner og jordbærprisen sniker seg ned mot en tier.
Omdømme og tillit er noe det tar lang tid å opparbeide, men som kan rives ned i løpet av noen sekunder. Det er derfor vi rådgir alle våre kunder om å fortelle sannheten. For uansett hvor tvilsom den er, så er det å bli tatt på fersken i å lyve enda verre.
Den gjennomgående tonene er at ekspertene synes norske politikere er for lite flinke til å ta i bruk de mulighetene som nettet gir til å treffe velgerne på en ny, bedre og mer personlig måte. Blant eksempler på godt digitalt arbeid hører vi om den svenske utenriksministeren Carl Bildt som har sin egen blogg og ikke minst Barack Obama som virkelig har skjønt hvordan man skal fenge unge velgere.
Programmet i sin helhet kan du høre her eller laste den som podcast her. Debatten kan du ta videre på denne bloggen, selvfølgelig.
Flere ganger siden vi startet denne bloggen har vi etterlyst større engasjement på nett fra staten, kommuner og politikere. Det er nettopp dette Dagbladet tar opp i sin sak i dag også, og nevner Sveriges utenriksminister og ivrig blogger Carl Bildt og den britiske statsministeren Gordon Brown, som nylig opprettet sin egen Twitter-konto.
Marius legger ikke overraskende vekt på hvordan bedrifter og offentlige institusjoner bør gå frem for å få oversikt over hva som skrives om dem i nettsfæren. Å lytte er første skritt i GCI Communiques strategi, noe også Marius fokuserer på. Det er ikke sagt at alle selskaper eller politikere bør blogge, men alle bør vite hvem som skriver om dem, og hva de skriver. Først deretter kan de bestemme seg for hva de skal gjøre videre. Dette er temaer vi både har snakket om med mange kunder og skrevet om her på bloggen, og noe vi kommer til å fortsette med.
Ulf Petter Hellstrøm i Aftenposten skriver i dag saken “Må vise ansikt på Facebook” på E24 der han refererer til medieforsker Tanja Storsuls innspill om at det offentlige Norge må være på de arenaene målgruppen er. Jeg kunne ikke være mer enig. Samtidig er forskningen upresis, av den grunn at den har startet i feil ende.
- Det offentlige må tenke gjennom hvordan man bruker de nye mulighetene, sier Storsul. Det er det ikke bare staten som må. Privatpersoner, næringsliv, offentlige myndigheter og etater, organisasjoner, politiske partier og stiftelser. Alle må de tenke gjennom sin kommunikasjon med omverden.
Facebook eller ikke Facebook, er IKKE spørsmålet
Imidlertid stusser jeg over fremgangen til medieforskningen. I oppdrag fra fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys, skal ikke spørsmålene være om Facebook er en døgnflue eller om sosiale tjenester er i ferd med å ersattte e-post. Dette er helt irrelevante spørsmål. De interessante spørsmålene er:
Er vi der målgruppen er?
Tar vi forbrukermakten på alvor?
Lytter vi til samtalen som foregår på nett?
Har vi lært oss språket til målgruppen på nett?
Har vi en helhetlig digitalsosial strategi for kommunikasjon i nye kanaler?
Facebook eller ikke, er derfor irrelevant i seg selv. Det er bare ett medium i jungelen av sosiale nettverk på nett. Det som er viktig er å gjøre seg opp en mening om dette er dette relevant for meg? Vet jeg hvem som snakker om meg, og hva snakker de om? Hvor møtes min målgruppe på nett?
Lytte, engasjere, påvirke
I den rekkefølgen. Det er umulig å engasjere seg i noe du ikke kan noe om uten å miste troverdighet. Det er umulig å påvirke direkte en målgruppe du ikke har lyttet til og engasjert deg i. Sånn fungerer vi mennesker og sånn fungerer nettet og sosiale medier. I bunn av dette må det ligge en solid strategi som er forankret i foretningmessige, politiske eller organisatoriske målsetinger. Målet er ikke å være på Facebook, bare for å være på Facebook.
Så svaret på spørsmålet som ble stilt om staten skal justere sin informasjonsstrategi, er et rungende JA. Fremgangsmåten derimot må være gjennom grundig arbeid og lytting, og ikke ved å avlede de virkelige strategiske valgene med å stille spørsmål om Facebook.
Erfaring, erfaring, erfaring
I Norge er det ikke mange som har erfaring nok i de nye mediene til å se mulighetene på et strategisk nivå, eller ta de underliggende truslene alvorlig. I GCI Communique har vi jobbet målrettet med det vi kaller Digital Media Relations (DMR) i flere år, hjulpet norske og internasjonale bedrifter med å kommunisere med målgruppen, direkte, hele tiden gjennom nøye planlagte strategiske valg.
Det er temmelig nøyaktig halvannet år til det er stortingsvalg i Norge, og dermed kan vi igjen begynne å spekulere på hvilket parti som vil være “best på nett” når valgkampen starter, og hvor viktig dette blir for å vinne stemmer.
Ved kommunevalget i 2007 prøvde samtlige partier seg blant annet med videoer som ble spredd via YouTube, uten at noen av disse ble noen virale klassikere. Knut Rostad og Guri Ofstad Varpe i GCI Communiques moderselskap Burson-Marsteller hjalp TV2 Nettavisen med å bedømme fjorårets valgvideoer, og var stort sett imponert over nivået.
Amerikansk valgkamp har foreløpig vært i en annen divisjon, og kandidatene bruker da også betydelig større summer på å markedsføre seg selv. Ved forrige presidentvalg var kandidatenes blogger viktige kanaler, og for eksempel Howard Dean ble kjent for å være langt fremme på digitale medier, uten at det hjalp han nevneverdig. Ved årets presidentvalg har kandidatene også tatt i bruk blant annet Twitter og sine egne kanaler på YouTube.
Min kollega Martin Lindvall i GCI Stockholm har skrevet et blogginnlegg om den siste videoen til Barack Obama, en video som i aller høyeste grad er inspirerende. Den er foreløpig sett av nesten 9 millioner mennesker på YouTube, i tillegg til alle som har klikket seg inn på www.dipdive.com for å se den i bedre kvalitet.
Jeg er ikke sikker på om vi vil se Siv Jensen, Jens Stoltenberg eller Erna Solberg med en haug kjendiser i sort-hvitt som proklamerer Byggmester Bobs slagord i 2009, og det vet jeg ikke om norske velgere er klare for heller. Men vi er klare for en mer kreativ valgkamp, som blir ført der velgerne er, nemlig i de digitale kanalene.
2009 blir en spennende valgkamp som vi i GCI Communique allerede nå har begynt å glede oss til.
.jpg)
I likhet med de fleste andre PR-byråer, er medietreninger noe vi avholder med jevne mellomrom for næringslivsledere og andre som kan komme i situasjoner der de blir intervjuet i media. Dette er kurs som strekker seg over flere timer, men i praksis kan de summeres opp med to ord: Snakk sant!
